2 måneder

I dag er det to måneder til jeg drar tilbake til Norge. 8 uker + 5 dager. 61 dager. 0.17 år. Hvordan du enn vil ha det, så er det ikke veldig lenge til jeg kommer hjem! Jeg gleder meg, men jeg veit samtidig at jeg kommer til å savne Argentina. Heldigvis kommer jeg nok på besøk en eller annen gang.

Det er ganske sykt å tenke på at det er 9 måneder og 10 dager (40 uker+4 dager. 284 dager. 0.78 år) siden jeg dro hjemmefra. Og den siste tiden her kommer nok ikke til å gå noe saktere.

Jeg har i hvert fall planene klare for når jeg kommer hjem igjen, for da er det rett på Hovefestivalen, igjen! (Skal du og?)

Så vi snakkes i slutten av juni folkens!

PS: Jeg har kommet meg på Twitter, kommer nok litt hyppigere, mindre oppdateringer der: http://twitter.com/Haawy92

PSS: Som den die-hard Linkin Park fanen jeg er må jeg nesten reklamere litt for det nye iPod/iPad/iPhone spillet deres:

Fæst

Ok, så jeg sa jeg skulle noe om hvordan festene her er, så her kommer det!

Det hele begynner rundt 10-11 tiden. Da setter man gjerne retningen mot huset til en kompis, hvor oppvarminga begynner. Jeg vil ikke råde noen til å komme tidlig, det gjorde nemmelig jeg en gang. For å gå litt inn i detaljer så var dette den første festen jeg var på her. Forvirra både kulturelt og språklig skjønte jeg veldig lite da jeg ankom og jeg var den eneste som var der. De stakkars foreldrene prøvde å snakke med meg, men jeg skjønte jo selvsagt veldig lite. Redningen var heldigvis ikke så langt unna, klassekameratene kom 15 minutter seinere…

Nok avsporing! Når alle har kommet finner man frem alkoholen og gjerne litt mat, pizza eller burger er det vanlige. Utvalget av drikke er litt forskjellig. Først av alt kommer vinen, selvfølgelig ikke ublanda. Vi tenker kanskje på vin som noe som man ikke blander ut, men her blander dem det de finner. Vin med apelsinbrus er alltid en slager. Det samme gjelder el egentlig øl også, men det er det ikke så mye av fordi det er så dyrt (for oss gjerrige nordmenn, hele 6kr literen!). Billig vodka kommer også fram på bordet, oftest blandet ut med ferskenjus. Litt forskjellige greier som vi ikke kjenner til i Norge er også å finne (Frizze, Gancia). Også Fernet da, hvordan kunne jeg glemme Fernet! Dette må være drikkevaren som er til Argentina, som vodka er til Russland. ‘Nuf said.

Etter hvert som hver enkelt begynner å komme i litt form, så slås musikken på og folk begynner å danse. Så det er altså her forskjellene fra Norge kommer. Hvor vi nordmenn gjerne sosialiseres og snakker sammen løst om alt mulig, så foretrekker altså argentinere å være litt mer aktive. Første gangen du ser dansene de gjør kommer du nok til å bli litt overrasket. De rare bevegelsene kan ikke bli telt på to hender, men skrittene som de tar er relativt lette å huske. Med mindre dere lider av det samme som meg, total mangel på rytme. Ikke misforstå meg helt, snakking er også helt vanlig her, men det forekommer bare i mindre grad.

Musikken blir naturligvis slått på, noe som jeg sikkert kunne skrevet enda et innlegg om. Alt kommer selvfølgelig an på smak og behag, men med mine korte ord ville jeg beskrevet den som grusom og kjedelig. I hovedsak er det to sjangere som regjerer;

Regaeton:

eller cumbia:

Ja, gidder ikke å skrive meningen min på nytt… Men den er utrolig dansbar da, det skal den ha.

Rundt 1-2 på natta drar man til en klubb hvor man danser enda mer. Her er det som oftest veldig mange folk, sikkert rundt 200. Så danser man til klokka 5 på natta, fordi da må musikken slås av. Man kan regne med å være i senga i 7-tiden.

Det ble vist ganske langt, men dette må rett og slett oppleves. Nytt innlegg kommer sikkert om ikke så lenge.

PS: Jeg bor i en ganske liten by, så dette kan variere fra sted til sted, men det er i hvert fall slik det er her.

Jul

Nå drar jeg til Mendoza for å feire jula! Det blir annerledes, men det blir sikkert bra. Men aller helst skal jula feires med den ekte familien.

God jul alle sammen!

Sånn går dagene

Det er første søndag i advent og jeg sitter på rommet og ser El Clasico og spiser melkesjokolade. Ute er det over 30 grader så det finnes absolutt ingenting som minner om jul. Når jeg spurte vertsbror om de ikke gjorde noe i dag så bare spurte han meg om jeg hadde røyka.

Det er gått lenge siden forrige skikkelige oppdatering så bare forbered deg på mye lesing! Neida, jeg tror ikke det blir så mye. Med den hukommelsen jeg har så er det nok en del som blir borte på veien…

Hver helg drar jeg og Patricio ut med faren til Patricio og spiser et eller annet sted. Som regel så kjører vi til et sted i nærheten, men for noen uker siden kjørte vi til et ganske populært sommersted her i provinsen. Hvorfor det er så populært vet jeg ikke, men det er i hvert fall en kjempefin country club der! Så litt har jeg jo sett i løpet av tiden jeg har vært her.

Sånn generelt har jeg hengt med klassekamerater, trent litt for lite og spilt paddle. For dere som ikke veit det, så er det en veldig populær sport som likner veldig på tennis den er bare mye lettere. Gidder ikke forklare så mye, sjekk det opp selv hvis du er interessert. Jeg har også lært meg å ta bussen hjem fra byen/trening! Jeg er like redd hver gang jeg går på feil buss og havner langt ute i ingenmannsland der det ikke finnes mennesker, mat eller vann. Men det har gått greit til nå da. Hvordan jeg kommer meg til byen er fortsatt et mysterium.

Sommeren begynner å nærme seg og temperaturene ligger som regel på over 30 grader. For ca. en måned siden var det så mye som 48 grader i nærheten her! Jeg må si jeg foretrekker norsk jul med snø… Men som følge av varmen har klassen hatt det første pool-partyet for sesongen. Hvis det er en ting de skal ha skryt for her så er det å samles i helgene. Det skjer alltid noe, så å kjede seg er ikke noe man trenger å være redd for! På fredag var det klassefest og på lørdag så var jeg med to kompiser ved en innsjø som ligger i nærheten her.

Hva ellers har skjedd… Jeg har dratt til Buenos Aires, men skal skrive et eget innlegg om det litt seinere. Jeg sa jeg skulle oppdatere mer, men det har vært litt problemer med internett så der har dere grunnen! Ikke det at jeg er lat, hvis dere trodde det.

For en uke siden begynte jeg å spille gitar. Jeg hadde en ”gitarlærer” men han dro ut til villmarka for å komme seg vekk fra folk. Han bor egentlig i provinsen Buenos Aires, men han ville reise rundt i landet. Planen hans nå var å ta det rolig og leve som huleboer noen dager før han drar tilbake til Buenos Aires for å se AC/DC. Jeg tror han må være en av de mest interessante og spesielle personene jeg har møtt på i hele mitt liv. Jeg blir ikke overrasket om jeg leser om han i Roling Stone en dag som den nye store gitaristen innen ”putt sjanger her”, eller om han blir president i et eller annet land. Rett før han dro sa jeg at han minna meg om Che. ”Du er ikke den første som sier det.” svarte han.

Jeg skal oppdatere oftere så jeg husker mer!

Bildesiden gikk ikke så bra som jeg ville, så her har dere linker til Facebook:

Album 1 (Hverdagslig)

Album 2 (Cataratas del Iguazú)

Album 3 (El Volcan)

Album 4 (Pre-Course)

Det var alt for nå! Kommer nok noen flere oppdateringer snart, så følg med.

Frokost

Nå skal jeg straks dra å spise frokost med den norske ambassadøren! Han er her i San Luis, så da har jeg og Patricio blitt invitert. Eeeste problemet er at jeg ikke aner hva jeg skal ha på meg. Hvordan kler man seg når man møter en ambassadør?

 

Ny og  litt lengre oppdatering kan ventes i løpet av  uka!

Videre til VM!

ARGENTINA ER VIDERE TIL VM!!! FOLKA HAR TVILT PA MARADONA, OG DET MED GOD GRUNN, MEN HAN GJORDE DET!

Jeg klarer ikke stoppe a smile, selv om jeg burde vaere deppa over at Norge ikke gikk videre. Det har vaert sa utrolig mye spenning rundt det hele, men na er det klart! Endelig! ARGENTINA GAR DIREKTE TIL VM!

Du tvilte, sa du?

Don Bosco

I morgen må jeg stå opp kl. 06:00 for å dra på skolen. Jeg kan ikke si at det frister så veldig, etter å ha kommet hjem fra fest i dag, på rundt samme tidspunkt. Hvis dere er heldige skriver jeg et innlegg seinere om hvordan man fester her! Anywho, fire timer seinere blir jeg vekt av sang og bønner, som blir spilt høyt. Det verste er at det gir seg jo ikke før langt ut på dagen. Vi kjørte forbi der, og det hadde samla seg masse folk rundt hele bygningen. Hvorfor veit jeg ikke.

På skolen skal det være en feiring av Don Bosco (Google it), og de tar det veldig seriøst. Band, sang og dans er gjort klart og alle snakker om det. Det mest vanlige spørsmålet denne uka har vært “Kommer du på søndag?”. Jeg tror de fleste skal dra, men det er noen som foretrekker senga over dette arrangementet. Men dette er vel en del av erfaringen?

Søndag er også den dagen jeg har gruet meg lenge til. Ikke fordi jeg egentlig skulle lage mat (for dere som har lest det forrige innlegget), meg skal klippe håret. Bilde kommer ikke.

Cataratas

Jeg skal bli flinkere å blogge, jeg lover!

For noen uker siden var jeg på den første COINED turen, den gikk til Cataratas del Iguazú. Det er en rekke med fossefall som lager en del av grensa mellom Brasil og Argentina. Bussturen fra Córdoba til der hotellet var (Foz do Iguazu, Brasil) tok ca. et døgn. Nå bor jo ikke jeg i Córdoba da, så for meg tok det 7 timer ekstra. Jeg skal ikke klage da, bussene her er bare deilige å sitte på med, tenk deg business-class seter på et fly og da vet du hvordan setene er.

Selv om det tok lang tid å komme seg dit var det absolutt verdt det! Det var et helt ubergripelig syn som møtte oss den første gangen vi så fossene fra Brasil sin side. De jeg snakka med før turen sa at det var et av de fineste stedene på jorda, og det er ingen tvil om at de hadde rett. Det typiske hadde jo vært å komme dit med skyhøye forventinger og ende opp skikkelig skuffet, men det var ikke tilfellet i det hele tatt. Dette sier jeg om den brasilske siden, den argentinske siden var enda bedre.

Været var ikke så fint den første dagen, med mye tåke og regn. Heldigvis klarnet det opp litt etter hvert og vi fikk se mer av fossene.

Neste dag dro vi tilbake til Argentina for å se på fossene fra den siden. Hele dagen hadde vi kjempe vær, med sol og nesten skyfri himmel. Regnbuene kom fra og det så nesten ikke ekte ut. Dette var det vi hadde sett på alle bildene og egentlig ikke hadde regnet med å få se. Vi var der i flere timer, og totalt så tok jeg over 600 bilder.

Ord kan ikke beskrive hvor deilig det var å snakke norsk igjen, og sleppe litt spansk. Noen dager blir man skikkelig sliten av å prøve å oversette hele tida. Veldig kjekt å høre hvordan de andre utvekslingsstudentene har det og hva de driver med. Nesten alle bor i Córdoba, så jeg ser ikke noe til dem unntatt på disse turene.

En kveld dro vi også ut på en klubb, eller boliche som de sier her. Det var skikkelig stilig! Jeg har enda ikke vært på noe lignende her i San Luis, så det var ganske nytt for meg. Det var som tatt ut av en musikal når en sang ble peiset ut av høytalerne og alle begynte å danse helt likt. Man skulle nesten tro at det var koreografert. Først ble vi bare stående å se på i begeistring, men så fort vi skjønte hvordan dansen var heiv vi oss på.

Dagen etter var vi på vei hjem igjen. Litt kortere busstur, siden vi ikke stoppet så mange ganger. Vertsfamilien min var i et bryllup i Mendoza den dagen jeg kom hjem så de kunne ikke hente meg. Derfor måtte jeg være igjen en natt i Córdoba, mens de andre dro hjem. Det fristet ikke md en gang, men når jeg kom dit ble jeg overrasket. Ei utrolig hyggelig señora, som kontakten min kalte hu, møtte meg med åpne armer i døra. Jeg tror jeg var nummer 147 som bodde hos hu. Så jeg tror ikke at det bor noen der for et år, men bare små opphold.

Vi gikk rundt i byen i ca. 3 timer og jeg fikk se veldig mye av byen! Jeg hadde likt å bo der, men jeg trives så absolutt her. Når jeg dro sa hu at jeg bare måtte ta kontakt hvis jeg ville bo der ved en seinere anledning.

Det blei et langt innlegg igjen ja… Nå skal vi snart ut å handle fisk, jeg skal lage mat på søndag, det kan bli spennende.

Det er mulig jeg laster opp noen bilder seinere, men det ligger en god del ute på Facebookher: http://www.facebook.com/home.php?#/album.php?aid=160620&id=551400929

¡Hasta luego!

Día de la gratitud

Det som så ut til å bli en skikkelig dårlig dag viste seg å bli til en av de beste jeg har hatt her. Jeg forventet en lang dag med mye prat om Jesus og Gud, for det var det jeg fikk vite av vertsbror. Dagen ble ikke akkurat sånn…

Etter en litt spesiell kjøretur til skolen var det bare å gjøre seg klar. Når jeg kommer inn i klasserommet ser jeg en ring med de få klassekameratene mine som er kommet. I midten sitter det en og lager mate. Jeg slår meg fint ned og drikker. For de som ikke vet hva mate er så er det en te liknende drikke, veldig godt! I ringen sitter det også en og spiller gitar. Når han da begynner å spille ”Under the Bridge” med RHCP blir stemningen magisk.

Man glemmer alt av tid, sorger og problemer. Det er en av de stundene der man føler virkelig glede. Det er en av de stundende man skulle ønske varte for evig. Det er en av de stundene der man ikke klarer å la være å smile. Flere tonn blir lettet fra skuldrene dine og man slapper av på en måte som man ikke klarer ellers.

Resten av dagen var det bare snakking og herjing. Da gjør det ikke noe at man blir avbrutt en gang i blant med noen ord om Jesus og Maria. Jeg liker klassen min kjempegodt, skulle bare ønske at jeg kunne snakke mer.

 

Hello as these

Hey!

Nå har jeg vært i Argentina i en hel måned, men det kjennes ut som noen få dager. At jeg har det som plommen i egget gjør ikke at tiden går noe saktere heller!

Skolen begynte på tirsdag for to uker siden. Jeg tok det hele med ganske stor ro og bare tok ting som det kom. De første dagene var det vanskelig å konversere, med tanke på at jeg nesten ikke kunne si noe, og i hvert fall ikke forstå noe når de snakka seg i mellom. Vi snakker hønsegård ².  De snakker nok ikke så fort og mye, men det er lett å tro det når man ikke skjønner noe. Uansett så ble det mye bedre de neste dagene. Det ble lettere å snakke, høre etter og ja, være mer sosial rett og slett. Klassen er kjempebra. Folka er hyggelige og har mange like interesser som oss i Norge, men selvfølgelig en del annerledes og. Her gjelder det bare å få med seg så mye som mulig.

For de som ikke visste det går jeg på en skole som heter Maria Auxiliadora. En katolsk privatskole med undervisning på spansk. For min del er ikke timene særlig effektive, men jeg veit ikke om de er det for klassekameratene mine heller. Det er ikke sjeldent at over halvparten av klassen sitter med ryggen feil vei og det er læreren som ender opp med å være stille istedenfor elevene. Tross dette så tror jeg at jeg skal klare å få året tellende.

Ellers har jeg fartet litt rundt og sett litt av byen. Det er en nydelig by og har faktisk det meste. For en uke siden var jeg på et sted som heter La Florida. En ekte perle som man egentlig ikke skulle forvente at fantes her. Mulig det kommer noen flere bilder om litt!

Jeg kan faktisk merke at jeg blir bedre og bedre i spansk. For hver uke som går så blir det mye lettere å forstå hva folk sier. Glosene blir flere og flere for hver dag som går og grammatikken min har også fått sterke forbedringer.

Det er en del fotball her nede og jeg har virkelig fått sansen for sporten igjen. Teknikken de har her nede er på et helt annet nivå enn det jeg kan huske å ha sett i Norge og konkurranseinstinktet deres er så høyt at man skulle tro at en skolegårdskamp var toppfotball.

Det er mange forskjellige idretter jeg kan begynne med her nede, men fotball har jeg hatt lyst til å begynne på nytt med i en stund og kan virkelig ikke se en bedre mulighet enn dette. Å se meg spille fotball nå kommer nok til å bli like festelig som å se en argentiner stå på ski for første gang, men det får bare være. Det er bare å gjøre seg klar til et kjempecomeback når jeg kommer tilbake! Haha…

Folk lurer på været (noe jeg skjønner godt) og det er faktisk ganske fint, tross at det er vinter her. Temperaturen ligger på rundt 15 °C, men i sola er det varmt. Få skyer og det har ikke regnet en eneste dråpe i løpet av den tiden jeg er her. Værmelding på yr.no kan du finne her!

Jeg har sikkert sagt det her flere ganger, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd med vertsfamilien! Nelly kjenner alle og vi har stadig vekk besøk. På fredag drar vi til Mendoza og skal være der i fire dager. Vi skal bo hos noen slektninger som har et eget bakeri. De sier at det er en kjempefin by så jeg tror det blir fine dager.

I morgen er det skole igjen, har hatt langhelg! Jeg trives skikkelig på skolen, og gleder meg faktisk til i morgen. Det eneste problemet er at jeg må stå opp kl. 06:00, vi begynner kvart over 7.  Og til dere som liker å kjøpe mat på skolen; her koster en sandwich 4 pesos, litt over 3 kroner.

Jeg føler at det blir mye oppramsing og kjedelig lesning, hva vil dere at jeg skal.

Og hvis dere lurer på tittelen så er det en kompis av Patricio (vertsbroren min) som skulle si “Hei, hvordan går det?” på engelsk. Google Translate <3